Skrekkøgle - koding, eksperimentering og et trassig navn

Gå til innholdet


Designstudioet Skrekkøgle arbeider i grenselandet mellom teknologi, kunst og design, og kommer til Visueltfestivalen torsdag 8. oktober.

Av Dorthe Smeby

- Det viktigste for oss er å lære en masse greier vi ikke kan enda, sier Theo Tveterås, den ene halvdelen av det Oslo-baserte designstudioet Skrekkøgle som i oktober kommer til Visueltfestivalen for å holde foredrag om sine prosjekter, arbeidsmetoder og hands-on designfilosofi. Tomanns-studioet som ble startet i 2011 av Theo Tveterås og Lars Marcus Vedeler lager produkter som best kan beskrives som en sjanglende vandring i grenselandet mellom design og kunst, og er en blanding av håndverk, konseptuell tankegang og teknologi. Tuftet på det de selv beskriver som nysgjerrighet for tid og rom og en innebygget utålmodighet har Skrekkøgles arbeider generert internasjonal oppmerksomhet fra tidsskrifter som blant annet Dezeen, Esquire, Wired og The Verge. Den har også resultert i en portfolio som er like unik som den er kårni; inkluderende blant annet en klokke som ikke viser tiden, et krøllete speil og en printer som skriver ut portretter laget av ditt avdøde og kremerte kjæledyrs aske.

Vanskelig å huske, vanskelig å si
- Vi har ganske lik bakgrunn, og begynte i samme klasse på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2005, sier Theo.

- Jeg startet rett etter videregående, mens Lars Marcus hadde to år med grafisk designutdannelse i tillegg. I 2007 leide vi en leilighet sammen og ble litt bedre kjent, og frem til da lå fokuset kun på produktdesign. Året etter dro Lars Marcus til Sverige og jeg til Paris på utveksling, og da vi kom tilbake tok vi en mastergrad med vekt på interaksjonsdesign.

Etter endt utdannelse fikk begge jobb i Opera Software som interaksjonsdesignere, men etter å kun ha jobbet med skjerm en periode begynte et gryende savn etter å jobbe med fysiske ting å gjøre seg gjeldende.

- På grunn av dette startet vi Skrekkøgle hjemme hos meg, for å få ut ting på kveldstid. Og etterhvert som vi begynte å få forespørsler om ulike oppdrag sluttet vi i Opera for å se hvordan vi klarte oss alene. Navnet var litt tilfeldig og kanskje litt trassig, men vi ønsket å vise at branding når det kommer til navn ikke har så mye å si som mange vil ha det til… Skrekkøgle er vanskelig å si, skrive og huske, særlig på engelsk, men vi synes det var morsomt. Der og da i alle fall.

Tredelt struktur
Selve businessen er fordelt på konsultasjonsarbeid, eksperimentering og en nettbutikk. Sistnevnte ble laget som en plattform for å vise frem favorittprosjektene, og tiden som brukes på egne prosjekter i forhold til arbeid for kunder deles omtrent på midten.

- Vi bruker halvparten av tiden vår på egne småprosjekter og eksperimenter, og om vi er tålelig fornøyd med resultatet legger vi også ut en liten presentasjon på nettsidene våre, sier han.

- Om vi er ekstra fornøyde lager vi kanskje et lite opplag, og prøver å selge det på nettbutikken vår. Resten av tiden bruker vi på konsulentoppdrag - vi er jo egentlig interaksjonsdesignere. Da hjelper vi større bedrifter med å for eksempel forbedre systemene de jobber med, tegne ut idéer, produsere prototyper eller lage websider for mindre firmaer. Er vi midt i et produksjonsløp for eget produkt sier vi kanskje nei til nye oppdrag utenfra, men om vi har en kontrakt utsetter vi egne ting. Det kommer an på hva vi anser som mest fornuftig bruk av tiden vår, og ofte klarer vi å kjøre ting parallelt.

Subjektiv tid
Klokken DURR kan muligens beskrives som det perfekte eksempelet på Skrekkøgles tankegang og designfilosofi, og vil fra 2015 også være representert i Philadelphia Museum of Arts permanente utstilling. Uten hverken visere eller tall er konseptet å undersøke vår oppfatning av tid, og klokken vibrerer som en stille påminnelse hvert femte minutt for å opplyse om tiden som har gått. Ettersom tidsperspektiv og oppfattelsen av hvor fort tiden går er høyst individuell, vil også vibrasjonsintervallene opptre forskjellig fra person til person.

- Selv om designet og funksjonen virker enkel er DURR absolutt det mest krevende prosjektet vi har hatt så langt, sier Lars Marcus og Theo.

- Vi lagde 50 stykk av den første versjonen, DURR Alpha, som var en test for å få erfaring med hvordan man driver nettbutikk. Vi fikk en del oppmerksomhet ettersom ryktet om klokken spredde seg på internett, og  når etterspørselen steg bestemte vi oss for å produsere en oppfølger. DURR Beta ble laget i hele 1000 eksemplarer, alle for hånd, fra produksjon av kretskort til pakking og sending.

- Har dere en designfilosofi?

- Det er vanskelig å svare på, men vi prøver å lære så mye som mulig om hvordan tingene vi lager fungerer. Det er også grunnen til at vi gjør mesteparten selv, hvertfall første gangen. Derfor har vi skrevet all kode, loddet all elektronikk, skrudd sammen alle deler, pakket, lagret og sendt avgårde første opplag av alle tingene vi har solgt. På den måten vet vi til en annen gang hva vi kan klare selv, og hva vi burde sette bort til andre.

Få med deg foredraget med Lars Marcus og Theo, og hør mer om både DURR og andre Skrekkøgle-prosjekter under Visueltfestivalen torsdag 8. oktober på Dansens Hus.