tilbake

Intervju: Leif Frimann Anisdahl

— Feature, Design, Visuelt

Leif Frimann Anisdahl blir ofte omtalt som en av gründerne av moderne grafisk design i Norge, men er selv sjeleglad han hverken kan tegne eller male. I september kom boken om hans livsverk - et sammendrag av en imponerende yrkeskarriere som innbefatter arbeider for noen av Norges største konserner og merkevarer.

Intervju: Leif Frimann Anisdahl

— Feature, Design, Visuelt

Leif Frimann Anisdahl blir ofte omtalt som en av gründerne av moderne grafisk design i Norge, men er selv sjeleglad han hverken kan tegne eller male. I september kom boken om hans livsverk - et sammendrag av en imponerende yrkeskarriere som innbefatter arbeider for noen av Norges største konserner og merkevarer.

Aldri enkelt nok

Av Dorthe Smeby

Leif Anisdahl har i en mannsalder vært en av de mest betydningsfulle designerne i Norge, og bor på Skøyenåsen i Oslo med kona Kari og hunden Orlando. Jeg får kaffe, etter å ha beundret Finn Juhls klassiske høvdingstol som står i et hjørne og klødd Orlando en stund bak øret. Anledningen er utgivelsen av boken ’Gylne snitt’ - en selvbiografi som tar for seg Anisdahls karriere som grafisk formgiver og typograf over en periode på 50 år. Boken vil lanseres under Visueltfestivalen 16.-17. oktober, og inneholder arbeider for oppdragsgivere som Postverket, Norsk Hydro, Storebrand og Statens Vegvesen, og spenner fra logotyper og grafiske profiler til bokomslag, pakningsdesign, pengesedler og frimerker.

Først og fremst håndverker

Leif Anisdahl ble født i Drammen i 1937, og tok svenneprøve som typograf i slutten av 1950-årene. I 1960 begynte han å studere på Den grafiske Højskole i København, og jobbet etter endt utdannelse ett år hos Penguin Books i London før han returnerte til Norge i 1964. I 1966 startet han Anisdahl & Christensen sammen med Carl T. Christensen - Norges første designstudio som både preget grafisk design her til lands i flere tiår i tillegg til å være med på å etablere grafisk design som egen profesjon.

- Jeg er veldig opptatt av håndverk, det er det som er mitt utgangspunkt, sier Anisdahl, som er glad han fikk oppleve faget i sin opprinnelige form.

- Jeg kommer fra tiden da papir, lim og saks var hjelpemidlene, og måtte selvfølgelig lage alle skisser for hånd. Jeg kan fortsatt sitte i et møte med penn og papir, og skisse små tegninger og typografi. Det virker som om mange jeg møter finner dette fascinerende, da såpass mye nå for tiden kun foregår på skjermen. Dette er en enorm motsetning til hvordan vi jobbet, som klippet og limte i ukevis og brukte spritstifter som gjorde at vi gikk hjem direkte neddopet på slutten av dagen.

Med troen på viktigheten av å ha en grunnleggende kunnskap til faget i bunn, liker han å sitere den amerikanske boktrykkeren og typografen Theodore Low De Vinne med utsagnet ”There is no art without craft”. 

- Hvis du ser på yrket vårt per dags dato har alt forandret seg på grunn av datamaskiner - faget har utviklet seg teknisk, men også intellektuelt. Det samme grafiske materiellet produseres i dag, men det brukes helt andre verktøy for å komme frem til målet. Men yrkets mål er jo det samme – enten du lager en pakning i dag eller gjorde det i 1984, understreker han.

Altoppslukende leseglede
Leif Anisdahl har bøker liggende overalt i huset, og kan fortelle at han leser et sted mellom 30 og 40 i året. Gjerne syv eller åtte stykker samtidig.

- Jeg vokste opp delvis under og etter krigen, og det var ikke fryktelig mye å finne på i Drammen på den tiden. Byen hadde derimot et veldig anstendig bibliotek, som ble et slags vannhull hvor jeg kunne lese alt fra Mark Twain til Gullivers reise og Huckleberry Finn.

For å understreke viktigheten av tillært kunnskap som holdepunkt i livet, trekker han frem tanken om hva som egentlig skiller mennesker fra hverandre, og hvordan hver enkelt kan fremstå som unik.

- Det er enkelt å skille seg ut ved hjelp av klær, biler og hvordan du bor, men det som egentlig gjør oss forskjellige fra hverandre er hvordan vi snakker, hvordan vi bruker språket, og hvilke referanser vi har til det språket vi bruker, sier han.

- Dette kommer rett og slett av hvor mye du har lest, og hvor mye du har klart å absorbere av tanker, synspunkter og påstander. Om man er moteriktig kledd eller har en fin bil er ikke stabile verdier. Det er det du har lært som teller, og det er dét som er din egentlige ballast. Man kan miste mye i livet, men hvis du klarer å holde på kunnskapen din er du et ganske rikt menneske.

Idé og enkelhet
Med en enorm oppdragsmengde og voldsom produktivitet har Leif Anisdahl produsert en stor mengde grafisk materiell, og mange av de over hundre logotypene han har designet for flere tiår siden er fortsatt i bruk i dag. Han gir en konseptuel tilnærming æren for tidløsheten, og innrømmer at han ikke tror han ville løst oppgavene annerledes i dag.

- Mine begrensede forutseninger for å være formgiver har gitt meg en grunnleggende evne til å ikke tenke bare form, men til å tenke både idé, helhet og kommunikasjon. Jeg er ingen typisk designer på den måten at jeg ikke har noen spesiell stil eller et preg på det jeg lager som er typisk meg. Jeg har kun gjort ting som er logisk ut ifra hva oppgaven har krevd.

- Derfor ble jeg aldri ”designernes designer”, men jeg ble næringslivets favoritt, sier han.

- Det er nettopp det som burde være det stabile i yrket vårt, så kan alt annet, for eksempel teknologi, være det variable. Jeg har alltid vært opptatt av at vårt fag lett blir for estetisk, og for pent i forhold til funksjonen. Grafisk formgivning handler om å utvikle kommuniserbare idéer, noe som i utgangspunktet er distinkt og klart tenkt og som kan omsettes i et språk som formidler en tanke, tydeliggjør en vare eller forsterker et inntrykk.

Han mener at jo mer en formgiver evner å forenkle og poengtere, jo bedre er han egnet som kommunikatør. Og at det er her som ellers i livet; det er det enkle og klart tenkte som fungerer, og det er langt viktigere å stille spørsmålet om hva man kan fjerne enn hva man bør legge til.

- De som jobber med design i dag møter akkurat den samme problematikken som jeg gjorde før i tiden; det gjelder å kommunisere og poenget er å ha en idé. Det var en gang en som kom bort til meg etter et foredrag jeg hadde holdt og sa at ”enhver kan gjøre det komplisert, men å lage noe enkelt er det ikke alle som behersker”. Kanskje er det også derfor mange av mine arbeider har tålt tidens tann, legger han til.

Mange av Anisdahls visuelle løsninger har fundament i svunne tider - visuelle grep tuftet på symboler, farger og former vi kjenner igjen på grunn av vår historie og tilhørighet. Han trekker frem den grafiske profilen laget for OL på Lillehammer i 1994 som et eksempel han liker ekstra godt, og mener grunnen til dens suksess er at den var basert på noe vi kjente igjen som tilhørte oss alle.

- Hvis du skal fortelle om deg selv til en forsamling som ikke kjenner deg må du begynne med hva som er deg og kjennetegner deg som person. Som dine norske røtter og din norske identitet. Min identitet ligger for eksempel ikke i å kalle meg designer og gå i svarte klær, jeg har ingen ytre elementer som kjennetegner min person. Det som preger meg er at jeg er klar over hvor jeg kommer fra, klar over hva jeg kan, og delvis klar over hva jeg ikke kan. Så når noen ber meg gjøre en jobb er jeg veldig opptatt av å få frem dette intellektuelle fundamentet.

Fortid vs. fremtid
På spørsmålet om hvordan han tror fremtiden til det trykte mediet vil arte seg er Anisdahl derimot todelt, uten å ville spå en distinkt retning for utviklingen.

- Jeg testet et av de aller første lesebrettene for mange år siden, men jeg liker ikke så godt leseopplevelsen jeg får på skjerm. Tenk deg heller hvor deilig det er når du åpner en bok, hvor det lukter papir og trykksverte, og hvordan det føles mot hendene, sier han, og blar opprømt i et magasin som ligger på bordet.

- Jeg tør ikke anta om det trykte mediet går til skogen eller ei, men jeg tror ikke dette er noe folk har lyst til å gi slipp på ennå. Enten det er snakk om bøker, blader eller andre trykksaker handler det om den taktile følelsen, og følelsen av å fysisk kunne bla seg gjennom sidene. Jeg har mange tusen bøker, og i tillegg til å være gode å holde i er de veldig god isolasjon.

- Kanskje er det litt derfor jeg husker barne- og ungdomstiden som en svært lykkelig tid - vi tok vare på de små gledene. Som for eksempel henrykkelsen over en bit kokesjokolade eller å kunne fordype seg i en bok, selv om man ikke alltid skjønte hva som stod.

 

Få med deg samtalen mellom Leif Anisdahl og Aslak Gurholdt Rønsen under Visueltfestivalen fredag 17. oktober kl. 13.30 på PS:Hotel coffee lounge (åpent for alle). Boken ‘Gylne snitt’ vil finnes der som bla-eksempler, og Grafil-medlemmer vil få tilbud om å kjøpe boken med rabattert pris etter Visuelt.

Relatert innhold
Se alt back to top

GrafillRosenkrantz gate 21, 0160 Oslo22 12 82 00grafill@grafill.no

Abonner på nyhetsbrev