Best of Show - deilig, dumdristig design
Gå til innholdet
Årets Best of Show-vinner, Breaking the Surface, kunne like gjerne fått prisen for mest hasardiøse prosjekt.
Av Tom Tande
Den prisvinnende, interaktive installasjonen som ble laget i forbindelse med oljeselskapet Lundin Norways 10-årsjubileum, og første gang presentert på deres stand på ONS 2014 – Oljemessen i Stavanger – er i dag trygt på plass i selskapets resepsjon i lokalene på Lysaker. Scandinavian Design Group (SDG) og Bjørn Gunnar Staal (tidligere SDG, men i dag Void AS), er de kreative hovedkreftene bak prosjektet, som også kunne hatt navnet Breaking the Limits – for her er det brutt såvel teknologiske barrierer som tidsfrister og oppfatninger omkring hva som er mulig eller ikke. Ved å sette sammen en dose merkevarebygging, litt kunst, litt arkitektur, og en masse teknologi, er det skapt en installasjon som på fascinerende vis formidler de kvaliteter og verdier Lundin ønsker å assosieres med.
MYK HISTORIEFORTELLER
Jannicke Øiaas, managing director i SDG og interaksjonsdesigner Bjørn Gunnar Staal møter meg i Lundins resepsjon. Før det er gått tre sekunder er de to dypt inne i en samtale om den videre prosjektutviklingen, for nå handler det om å få den avanserte teknologien til å fungere optimalt i nye omgivelser. Det er ikke vanskelig å se at Breaking the Surface kanskje først og fremst er Staal sin baby. Han blir nemlig myk i blikket straks han får øye på acrylrørene hvis liv og levnet er underlagt hans intrikate datakoder og ikke minst de følsomme sensorene koplet til åtte kameraer plassert rundt objektet. Det er disse som sørger for det unike samspillet mellom objekt og betrakter, at rørene heves og senkes etter som man beveger seg under og mellom dem. Myke i blikket ble også de som ble eksponert for denne «levende», tredimensjonale utgaven av Lundins logo på deres stand på ONS – fra sjeiker i hvitt til seriøse oljeingeniører og andre alvorlige kvinner og menn, samt vår egen kronprins! Ja, jeg tror selv verdens mest hardkokte oljebrønndreper, Red Adair, ville myknet i møte med Breaking the Surface, hadde han fått anledningen til det. Filmene Lundin har fått laget fra oljemessen og som du blant annet kan se en av på Grafills nettsider, viser med all tydelighet at verket berører. Visuelt-juryen er inne på det samme i sin begrunnelse for pristildelingen: «Breaking the Surface føles organisk og utforskende, nesten menneskelig.»
SDGs forhold til Lundin Norway startet som en pitch på standen for oljemessen. De vant konkurransen, som også inkluderte å skape en ny grafisk profil før inn-flytting i nye lokaler. Logoen og den fulle profilen ble utviklet parallelt med installasjonen, basert på samme input. Sammen med interiørarkitektfirmaet iArk, har SDG og Staal sørget for at alt henger sammen med alt, fra grafisk design til interiør og altså interaktive Breaking the Surface, som i fremtiden vil være noe av det første kunder og andre besøkende støter på når de ankommer Lundins lokaler.
TALKING PIECE Den vil ikke stå på kontinuerlig, forklarer Staal.
– Tanken er at resepsjonistene skal kunne styre den etter behov.
Men så begynner han å tenke høyt og blir fascinert av tanken på at den kanskje likevel skal være aktiv hele tiden, men bevege seg så sakte at det knapt merkes, bare for å holde alle servomotorene i gang, som en slags smørende effekt. Det er nemlig forbundet med en del støy og komplikasjoner å starte dem opp. Det tar litt tid før alle deler fungerer «som smurt». Hvilket leder til følgende spørsmål: Hvordan i all verden klarte de å selge inn et så avansert prosjekt som dette?
– Lundin ønsket å markere seg som en teknologisk avansert aktør i forbindelse med 10-årsjubiléet, forteller Øiaas. – For å finne og senere også hente opp olje, har de vært avhengige av å hele tiden utvikle grensesprengende løsninger, og dette ønsket de å gjenspeile på ONS 2014. De ville dessuten bryte med den vanlige bransjemåten å løse slike utstillinger på, og skape en «talking piece». Da må man være villig til å satse.
– Jeg ble veldig imponert av Lundin, fortsetter Staal. – De var aktivt med i hele prosessen frem mot messen. Vi måtte løse utrolig mange tekniske utfordringer underveis, og risikoen for å ikke rekke tidsfristen var skyhøy. Lundin etablerte en prosjektkomité, hvor hver avdeling var representert. Til sammen 12 personer. Etter hvert bredte det seg et stort eierskap til prosessen og stor entusiasme i gruppen. Det var liksom ikke noe spørsmål; selvsagt skulle vi bli ferdig, og selvsagt skulle vi gå for den mest ambisiøse planen. Det var uhyre modig gjort.
FLERE DIMENSJONER AV ÉN HISTORIE «En komité er en blindgate hvor man narrer inn idéer, for å kvele dem i stillhet,» skal Abraham Lincoln ha sagt. Men i dette tilfellet fungerte det altså, og virkningen ble akkurat slik som vi i bransjen gjerne hevder at den kan bli, dersom designen utføres som den skal: samlende, engasjerende, identitetsskapende, historiefortellende og merkevarebyggende. Et konkret resultat av det siste er at Lundin Norway etter ONS 2014 har rykket flere plasser oppover på en uoffisiell liste over landets mest betydningsfulle oljeselskaper, og i dag gjerne blir invitert med når statsministeren eller andre viktige aktører skal diskutere Norges oljefremtid. Ja, for Erna Solberg besøkte selvsagt også Lundin på oljemessen, og lot seg begeistre og imponere av de 529 orange rørene som hevet og senket seg som på hennes kommando. Og selvsagt fant hun, gjemt mellom rørene, de seks glitrende krystallene med ekte olje fra like mange felt, alle i sin tid funnet av Lundins ingeniører og senere blant annet omsatt til penger på statens bok. Men kanskje var det ikke statens inntekter og utgifter hun tenkte mest på da, i 2014. Kanskje lot hun seg bare begeistre av installasjonens kunstneriske kvaliteter, av samspillet mellom henne selv og kunstverket, som i det ene øyeblikket ga henne assosiasjoner til letevirksomhet, i det neste til geologiske modeller, i det tredje til undersjøiske strømninger, i det fjerde til havets urolige overflate, og i det femte til plantene i en frodig undersjøisk have i et spennende oljeeventyr, planter som vennlig omfavnet henne, men også høflig trådte til side for landets og kontinentalsokkelens mektigste. Ja, kanskje var det slik det var. Uansett, den er en god historie, Breaking the Surface.