En rekke grammatiske forandringer er gjort i årets Visueltkonkurranse, for å gjøre kategoriene mer lettoppfattelige og inspirere til påmelding.

Av Dorthe Smeby

Visueltkonkurransen er Nordens største innen visuell kommunikasjon, og er åpen for påmelding fram til mandag 20. april klokken 17.00. Alle utøvere i den kreative bransjen er invitert til å delta, og både studenter og profesjonelle står fritt til å sende inn arbeider.

Det er likevel ikke til å komme bort ifra at det i det digitale fagområdet ligger til grunn en del vanskelige og utfordrende begreper, som til tider kan føre til mer forvirring enn klarhet rundt hvilken kategori man hører hjemme i. Grafill ønsket å tilrettelegge dette bedre til årets konkurranse, og startet prosessen med å gå i dialog med utøvere og tidligere jurymedlemmer for å høre deres synspunkter for kategoriene og språkendringene. Resultatet ble en rekke forandringer gjort under kategorien ’digital’, utført i samarbeid med blant annet den globale non-profitt organisasjon IxDA. Formålet var å gjøre begrepene enklere å forstå, for igjen å trigge til flere innsendelser.

Design og inspirasjon
- IxDA står for Interaction Design Association, og er dedikert til å forbedre den menneskelige tilværelsen gjennom å fremme interaksjonsdesign og relaterte fagfelt, forteller styremedlem Silje Gabrielsen i IxDA Oslo. Med bakgrunn fra visuell kommunikasjon på Hyper Island har hun jobbet som designer i ti år, og har tidligere også sittet i Visueltjuryen.

- Organisasjonen er drevet på frivillig basis, og takket være aktive og faglig dedikerte sponsorer er vi så heldige at vi kan fokusere 100 prosent på det vi liker best; nemlig kompetansedeling.

I Oslo drives IxDA av tre designere med et ønske om å skape en plattform for inspirasjon og kunnskapsdeling, og én gang i måneden inviteres fagmiljøet til gratis foredrag med anerkjente internasjonale, så vel som lokale, utøvere. I tillegg til Silje Gabrielsen består IxDA Oslo av Fredrik Matheson som er fagsjef for brukeropplevelser i BEKK, og Niklas Mortensen som har jobbet som designer og digitalstrateg i 12 år før han nylig tok fatt på rollen som digitalt ansvarlig innen bank og finans.

Back to basic
Den mest åpenbare endringen som er gjort er under kategorien ”Digital”, hvor navnet er blitt endret fra “Interaktiv Design” til “Digital Design”.

- Jeg er litt usikker på hva som skjedde med ordet “interaktiv”, men det føles litt 2004 og alle grøsser en smule hver gang det blir brukt, sier Silje.

- Og etterhvert som produkter og tjenester i større grad krysser sømløst mellom forskjellige flater, slutter vi forhåpentligvis å omtale ting som “digitalt” og går over til å si bare ”design”.

På spørsmålet om hvorfor det var på tide med en begrepsendring svarer Silje og IxDA at de ønsket å strippe ned forklaringene til grunnleggende lettforståelige ord, for gjennom dette tydelig å kunne kommunisere forventningene som ligger til grunn.

- Det å kategorisere et fagfelt som endres hele tiden føles litt som å skyte på en blink i bevegelse. Det dukker stadig opp nye begreper for å kommunisere og beskrive hva vi gjør, og det ville vært lett å kaste seg på en eller annen trend for å tilpasse seg enda en forbigående begrepsforvirring. Derfor var det viktig for oss at vi kom ned til kjernen av det de fleste av oss jobber med til daglig.

- Kan du si litt om hva kategorien ’Digital Design’ nå inneholder?

- Fagfeltet har modnet betraktelig de siste årene, og vi har et ønske om å samle alle som jobber med design og teknologi rundt et felles målbilde. Vi håper derfor at denne kategorien favner designfaget bredt, men vil også at de som ikke nødvendigvis har designer som tittel skal føle seg hjemme her. Det gjelder også dere utviklere!

- Hvem vil du oppfordre til å sende inn bidrag i denne kategorien?

- Alle! Det å jobbe digitalt er ikke lenger en oppgave for den litt rare webdesigneren som sitter i hjørnet. For å lage gode digitale løsninger er det mange ulike fagfelt som skal jobbe sammen. Prosjektene har blitt mer tidkrevende, komplekse og designmessig utfordrende, og for å få bedre utøvere er det viktig at fagfeltet deler arbeider og gi hverandre tilbakemeldinger. Gjennom å delta er du med på både å inspirere og bli bedre selv. Så hvis du sitter på et kult prosjekt du er usikker på om passer inn, så er kategoriene til for å sprenges og endres.

Vanskelig juryering
Som tidligere jurymedlem i Visueltkonkurransen har Gabrielsen god innsikt i hvordan juryeringsarbeidet foregår, samt hva som fokuseres på når en vinner skal kåres i de ulike kategoriene.

- Det vanskeligste aspektet med å juryere er å vurdere verdien av arbeidet ut i fra formålet med prosjektet. Dessverre er mange prosjekter presentert som suksess i form av besøkstall, nedlastninger eller tid brukt på tjenesten, uten å forklare det representerte verdiuttaket, sier hun.

Hun oppfordrer derfor innsendere til å dokumentere designprosessen og det resultatet produktet eller tjenesten har hatt for oppdragsgiveren og sluttbrukeren, da hun mener dette er vel så viktig å få frem som de designmessige kvalitetene.

- Det skal også sies at det er lett å kritisere juryer, men veldig vanskelig å juryere. Det er mange kompliserte prosjekter og begrenset tid til å sette seg inn i alle detaljer. Jo tydeligere innsendelsene er på å fremme sin faktiske og opplevde verdi, jo mer står de ut i mengden!