Det hele startet med at Norges Bank tidlig i 2013 bestemte seg for å bytte ut hele seddelserien. Sist gang var i 1930, og da ble 18 innsendte utkast stilt ut og juryert i Kunstnerforbundet i Oslo. Juryprotokollen viser at det oppstod skuffelse, uenighet og misnøye. Det hele kokte bort og først etter krigen ble tråden tatt opp igjen.  

Som vi nå alle vet ble det denne gangen valgt ett nytt og overraskende motivtema av Norges Bank; nemlig havet. Havet som gir oss mat, havet som binder oss sammen, havet og fremtiden osv. Bort med de kjente personene og inn med plankton, fisk, fyrtårn, kystlinjer og boreplattformer.

Norges Bank og Grafill kvalitetssikret konkurransevilkårene til den da forestående 2 trinns konkurransen. Deretter fulgte en forespørsel om innspill til jurysammensetning og den spesialkompetansen en slik jury ville ha behov for. 8 av landets mest anerkjente designere og kunstnere ble deretter valgt ut etter en prekvalifisering, og selve juryeringen fant sted i juni i år.

Offentliggjøring av vinnere ble foretatt av sentralbanksjef Øystein Olsen som kunngjorde at hovedstyret i Norges Bank hadde valgt å se bort fra fagjuryens anbefaling, og til og med hadde valgt å splitte opp to innsendte bidrag med å velge en forside og en bakside av to ulike innsendte konseptuelle forslag. Et dristig og modig valg av oppdragsgiveren.

Og det var nettopp da det lille norske designmirakelet fant sted. Det var nemlig mange av oss som nå så for seg en vond, opprivende og lite konstruktiv debatt. Og muligens en gjentagelse av hendelsesforløpet fra 1930. Det lå vel egentlig i kortene.

Men, hva skjedde egentlig? Jo, de deltagende designere og kunstnere var fornøyde. Prosessen hadde vært svært profesjonell og tydelig. Vinnerne av konkurransen The Metric System og Snøhetta Design uttalte at de ikke hadde noen problemer med en delt løsning. Snarere tvert i mot. Utstillingen var meget godt kurert, det samme var den godt dokumenterte katalogen. Alle holdt pusten.

Samme kveld begynte den internasjonale pressen å røre på seg. Over 50 store og ledende aviser og nettsteder innen næringsliv og kreativ industri omtalte saken på redaksjonelt nivå umiddelbart. De fortalte oss at ”the Nordic coolness” er hipt. Vår design er klar, tydelig og forfriskende. ”The worlds best looking cash” ble en gjenganger i sosiale medier. Den internasjonale responsen var enorm. Her hjemme var det stille.

Profileringsverdien av dette nå er kommet opp i 10-12 mill i ren norgesreklame. Snøhetta Design kunne opplyse at Operabygningen fikk ca 34000 klikk på ett år, mens seddeldesignet fikk 40 000 klikk på deres nettsider de tre første dagene etter offentliggjøringen.

Hva kan dette skyldes? Først og fremst to ting. For det første: Norsk design er attraktivt internasjonalt. Vårt utrykk og vår egenart er spennende. I internasjonal sammenheng har vi derfor ingenting å skamme oss over. Det at våre dyktigste formgivere får en slik omtale er ingen tilfeldighet. Kvaliteten er utmerket, og tåler internasjonal sammenligning. For det andre: Det er svært vanskelig å bli profet i eget land. Tenk bare på hvordan Henrik Ibsen og Edvard Munch ble behandlet her hjemme i sin levetid. Vi må derfor bli flinkere til å se våre egne kunstnere og formgivere og å verdsette deres arbeider. Denne gangen var det utlandet som reddes oss.

Dessuten er en viktig lærdom at vi må tenke nytt om hvordan vi profilerer og markedsfører norsk design i utladet. Her ligger tydeligvis et uforløst potensiale. Vi ligger faktisk i øverste divisjon. Miraklenes tid er definitivt ikke forbi.

Martin Biehl, daglig leder Grafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon