Med lanseringen av publikasjonen Façadomy vil grafisk designer Riley Hooker blant annet tilby nye metaforer for et utvidet spekter av kjønnsroller.

Av Kristina Ketola Bore

– Det finnes utallige symboler og metaforer for mann og kvinne, datert langt tilbake i historien. Men symboler som er utenfor den binære mannlig-kvinnelig modellen finnes det mye færre av, forteller Riley Hooker, grafisk designer og redaktør for den nylig lanserte publikasjonen Façadomy.

– Derimot kan vi finne eksempler på mennesker utenfor binærmodellen langt tilbake i historien. Jeg tror det er vår jobb som kulturelle produsenter å skape symboler og metaforer som tillater mennesker utenfor den binære kjønnsstrukturen å se seg selv reflektert i samtidens symboler.

I Façadomy forsøker Hooker å gjøre akkurat dette. Publikasjonen som ble muliggjort gjennom en Kickstartert-kampanje, bruker kunst og arkitektur som en kanal eller et fartøy for å skape metaforer for dagens sosiale virkelighet. For grafisk designeren og redaktøren er det nettopp samtidens kjønnsidentiteter som er hovedfokus.

Kjønnstalent
Hooker, som er basert i Brooklyn, New York, lanserte et prøvenummer av Façadomy på fjorårets New York Art Book Fair. De 100 eksemplarene han hadde trykket solgte ut i løpet av helgens bokmesse, og markerte samtidig et behov og ønske om materiale han arbeidet med.

– I New York er jeg del av et nettverk av kunstnere, arkitekter og designere som er veldig investert i sosial rettferdighet, identitet og queerness, forteller Hooker.

– Temaene jeg tar opp i publikasjonen har røtter i samtalene vi hadde for over ti år siden, som på det tidspunktet muligens fremstod radikale. Nå har derimot verden endret seg nok til at de virker mindre sjokkerende.

Temaet for det første nummeret har fått navnet «Gender Talents». Det baserer seg i stor grad på den norske kjønnsforskeren og legen Esben Esther Pirelli Benestad sin forskning og teorier rundt syv foreslåtte kjønnsroller: hunkjønn, hankjønn, interkjønn, transkjønn, kjønnsflyter, kjønnsaviser og evnukkjønn. For Façadomy har Hooker jobbet videre med definisjonen av de forskjellige kjønnene.

– Disse definisjonene sendte jeg til bidragsyterne til publikasjonen, så prosjektet begynner virkelig med Pirelli Benestad sitt arbeid, forteller redaktøren.

Hooker hørte første gang Pirelli Benestad prate på et symposium på New York’s New Museum i 2012.

– Hen skilte seg ut for meg, Esben Esther var ikke bare performativ i panelsituasjonen, men hadde også naturlig sjarm. Esben Esther sin tilnærming til språk og hens praksis var veldig human.

De syv kjønnene, som Pirelli Benestad har foreslått, er mer et arkiv enn et system. Det er en dokumentering som ikke ser etter en overhengende logikk på spørsmålet «hva er kjønnet ditt», forteller Hooker.

– Det er opp til hver og en å bestemme sitt kjønn, sier han videre.

– Jeg syntes at syv var et godt nummer å bruke for å utforske bredden av noe. Og når du kommer til fire, fem, seks forskjellige kategorier så forstår du at det er litt absurd å fortsette å kategorisere noe som helt tydelig er ekspressivt og flytende.

Heller mener Hooker at de syv kategoriene kan være et hjelpemiddel for folk å gå inn i et terreng av kjønnsroller som er endeløst, og et verktøy i en læringsprosess. På en post på The Walker Art Centre sin designblog The Gradient, la han i sommer frem arbeidet til syv skriftdesignere og grafisk designere. Her hadde de på oppmuntring fra Hooker reflekterte på de syv kjønnsroller gjennom typografiske metaforer.

– Mye av det jeg forsøker gjøre med Façadomy er å synliggjøre landskapet for kjønn i det 21-århundre, forteller Hooker, som har rollen som både designer, utgiver og redaktør.

Overlappende stemmer
Starten på selve prosjektet begynte for Hooker med ordet Facadomy. Et ord som kan brukes til å beskrive en bygning der fasaden ikke har blitt designet eller konstruert samtidig som bygningen. Fra her startet han en tumblr-konto for å, som han selv sier: «teste potensiale til ordet». En gruppe følgere dannet seg, og slik kunne han også se behovet for å ta temaet videre.

Valg av bidragsytere til selve publikasjonen falt på kunstneren Juliana Huxtable, kjent for sin utforskning av blant annet identitet og etnisitet, sammen med Kimberly R. Drew som i flere år har undersøkt og fremmet blackness i samtidskunst, og kurator, arkitekt og kunstner Andreas Angelidakis.

– Juliana Huxtable er den av dem som jeg ville kalt en ekspert på tema. Hun har levd gjennom flere kjønnskategorier i livet sitt, selv om hun enda ikke har fylt 30, beretter Hooker.

– Hun bidro med en autoritet på temaet. Andreas og Kim viser gjennom symboler og metaforer prosessen av å forsøke forstå distinksjonene mellom kjønnene.

I den ferdige versjonen blir ikke hver og en forfatter presentert alene, heller overlapper stemmene – noe Hooker blant annet ser i sammenheng med måten man leser på nett. Samtidig har publikasjonen, noe ubevist kan han fortelle, fått formatet til en iPhone.

– Jeg er interessert i hvordan online leseopplevelse kan overføres tilbake til det trykte formatet, forteller han.

Et bevist valg var å forflate hierarkiene i publikasjonen, og samle de forskjellige stemmene. Gjennom publikasjonen overlapper de, noe Hooker ser i sammenheng med hvordan man leser på twitter eller i en facebook-feed.

– Selve teksten er relativ kort, men bygges opp i lag, og mot slutten av publikasjonen blir det sammen et mer komplekst innhold, forteller han.

– Det reflekterer hvordan jeg vil at kulturfeltet skal opererer, ved å forflate hierarkier og med en interseksjon av stemmer.

Polyfonisk publikasjon
For øyeblikket arbeider Hooker med hvordan han skal fortsette arbeidet med publikasjonen, hvordan den skal distribueres, og hvordan Façadomy kan bli en fulltids praksis.

– Jeg kan ikke endre verden, men jeg kan skape et mikrokosmos i form av en publikasjon, forteller han.

Polyfonien i publikasjonen som utgjør dette kosmoset var viktig for Hooker, der flere stemmer legger frem et flertall av narrativ. De tilbyr ikke ett svar, ikke én måte å tenke på, og ikke én måte å forstå kjønnsroller.

– Det beste for samfunnet er dersom det er en sunn interseksjon av forskjellige type mennesker i alle disipliner og praksiser, erklærer redaktøren.

– Dessverre lener design, kunst, arkitektur – de fleste felt, mot en diskriminering basert på kjønn, etnisitet og klasse. Det er ikke noe vi kan fikse umiddelbart. Men det vi kan, er å gjøre en innsats. Reell sosial endring vil komme innenfra, for så å nå ut til flere.