Memo Akten er kjent for sine abstrakte installasjoner, konseptuelle tankegang og ønske om å gjøre det umulige mulig. I oktober kommer han til Oslo for å holde foredrag på Visuelt 2014.

Av Dorthe Smedby

Multikunstneren Memo Akten er både visuell artist, musiker og ingeniør med base i London, og utforsker mellomrommet mellom kunst og vitenskap med installasjoner, performance, film, musikkvideoer og mobile applikasjoner. Mens hans primære håndverk omfatter å lage programvare og arbeid med å tilegne seg ny teknologi, fokuserer hans kunstneriske arbeider fremfor alt på å skape kraftige følelsesmessige og stemningsfulle opplevelser.

-- Jeg ble født i Istanbul, Tyrkia, og som mange andre av min generasjon var jeg som ung gutt besatt av Lego, forteller Memo.

-- Jeg bygget, konstruerte og laget nye ting med klossene konstant, noe jeg tror var starten på min lidenskap og interesse for å skape ting. Spesielt begrepet "å lage ting som du ønsker skal eksistere, men som ikke eksisterer ennå" er noe som inspirerer meg ennå, og som virkelig motiverte meg som ung gutt.

Tidlig datainteressert #

Da han var elleve år kjøpte foreldrene familiens første datamaskin, en BBC Model B. Den hadde 32KB RAM og kassett for å laste ned programmer, og Memo ble umiddelbart fascinert.

-- Naturlig nok ble jeg aller først interessert i spillene, men jeg ble også svært raskt opptatt av konseptet programmering - å kunne 'snakke' til maskinen på dens eget språk og få den til å gjøre hva jeg ville. Det var fantastisk. Selve programmeringen tilegnet jeg meg ved å lese bøker om emnet rettet mot barn (ja, de eksisterte selv på den tiden). Jeg begynte å bruke programmering som en måte å uttrykke meg på, og igjen; til å lage ting jeg ønsket skulle eksistere, men som ikke fantes.

Som tenåring var Memo svært interessert i både kunst, film og musikk, men av ulike grunner han selv beskriver som kjedelige, endte han opp med å studere til sivilingeniør. I 1997 flyttet han til London, og jobbet både i videospill-bransjen og som designer og programmerer. I 2003 startet han for seg selv, og balanserer nå tiden sin mellom oppdrag, personlige arbeider og samarbeidsprosjekter.

-- Jeg har fortsatt ikke jobbet en dag i mitt liv som sivilingeniør, men matematikken, fysikken og den generelle lærdommen jeg fikk av hvordan en ingeniør tilnærmer seg et problem har vært svært nyttig i prosjektene jeg har jobbet med siden, sier han.

Forskjelligartet #

Aktens arbeider varierer stort i både uttrykk og visuell utførelse, fra enorme interaktive installasjoner og performance-oppsetninger med moderne dans, til enkle videoarbeider, stillbilder og lydinstallasjoner.

-- Jeg jobber med programvare, elektronikk, projeksjoner, lys, lasere, robotikk og droner. Felles for alle mine arbeider er likevel at jeg som regel har null anelse om hvordan prosjektet skal gjennomføres teknisk når jeg begynner å jobbe med det, sier Memo.

Til tross for de ulike mediene og teknologiene han bruker, er det likevel noen felles underliggende temaer i alle hans arbeider. Systemer med abstrakt atferd, presentasjoner som vises for publikum som noe kjent, men likevel ukjent. Seeren skal ha absolutt ingen anelse om hva de iakttar, men Akten vil likevel at de skal føle en forståelse for minst ett aspekt av arbeidet. Selv om de ikke kan sette fingeren på akkurat hva det er de forstår.

-- I tillegg er jeg veldig inspirert av vitenskap og natur, og er virkelig fascinert av å prøve å forstå fenomener som former vår verden og våre liv, sier Akten.

-- Jeg liker å bruke vitenskapelige verktøy som en linse for å finne mønstre, relasjoner, harmonier, spenninger, poesi og andre ting som ikke nødvendigvis er synlig for det blotte øye - for så å eksponere dem visuelt. Når betrakteren blir presentert for en surrealistisk, abstrakt opplevelse som har en sentral drivkraft basert på virkelige fenomener, kan de kanskje også lettere forstå meningen bak.

Ingen designer #

Spørsmålet om hva som ligger til grunn som designfilosofi er vanskelig for Akten å svare på, da han ikke anser seg selv som designer i ordets såkalt rette forstand. Han nevner likevel tanken på minimalisme som en viktig drivkraft, som også gjennomsyrer alt han gjør.

-- Jeg er definitivt en minimalist, og kanskje til og med en ekstrem minimalist, i den sammenheng at jeg liker å holde ting enkelt. Selv om det kanskje ikke umiddelbart ser sånn ut i mine arbeider, sier han.

-- Jeg liker å skape en sterk sammenheng mellom mitt imaginære skaperverk og den virkelige verden den er basert på, og derfor foretrekker jeg å ikke forurense prosjektene med for mange forskjellige ideer. Det vil bare føre til forvirring, og fortynning av arbeidet. Minimalismen er ikke nødvendigvis i all min estetikk, men den er der alltid; i konseptet, prosessen eller gjennomførelsen.

Sin egen syklus #

Memo har mange baller i luften, og holder foredrag og workshops over hele verden i tillegg til å jobbe med egne prosjekter. I 2011 var han også med på å grunnlegge Marshmallow Laser Feast; et kollektiv av likesinnede kunstnere, designere, ingeniører.

-- Jeg er veldig heldig som er i stand til å si at jeg virkelig elsker arbeidet jeg gjør. Det er ikke en jobb for meg, det er mitt liv. Så hvis jeg jobber med ett veldig spennende prosjekt, og deadline nærmer seg, er det ikke uvanlig for meg å jobbe natten gjennom uten å sove. På ganske mange prosjekter har jeg også sovet bare to eller tre kvelder i uken. Dette er ikke nødvendigvis fordi jeg har knappe tidsfrister - det er fordi jeg ikke ønsker å sove. Jeg kan ikke hvile, jeg er for spent. Jeg vil heller være våken og jobbe med å utforske nye interessante ideer og vinklinger, enn å ligge i sengen og tenke på hva jeg gleder meg til å gjøre når jeg våkner, sier han.

Da 24-timers syklusen diktert av solen og jordens rotasjon ikke gir Memo nok timer i døgnet, har han funnet ut at nøkkelen er å lytte til kroppens behov og gå i dvale når han føler seg sliten. Hallusinering er tegnet på at kroppen hans trenger hvile.

-- Jeg synes 36-timers sykluser er både komfortabelt og produktivt, men jeg jobber ofte på 48-timers sykluser i et par uker frem mot en tidsfrist, sier han.

-- Etter en slik syklus jobber jeg kanskje ikke i det hele tatt i et par uker, før jeg begynner å sjekke e-post og jobbe én eller to timer om dagen. Bare med å fundere på nye ideer, skrive, samle og utvikle tanker. På den måten venner jeg meg til å arbeide til regelmessige tider igjen - før jeg så kommer tilbake i intensiv arbeidsmodus. Og slik går det rundt og rundt.

-- Heldigvis har jeg en kone som er både forståelsesfull og tålmodig, og som et kompromiss prøver jeg å matche min daglige rutine til hennes for å veie opp for galskapen.

Visueltfestivalen 2014 går av stabelen 16.-17. oktober.