Av Dorthe Smeby

– Typography is relevant for everybody; it is certainly amongst the most present artforms in terms of everyday consumption. Reading and recognizing typographic forms is a mainly subconscious process. Reflecting on the signs we use, how these signs look like and how they relate to the physical world will result in more aware communicators, sier Ellmer Stefan. I samarbeid med Johannes Lang er han i disse dager aktuell med utstillingen Non-alphabets — typographic material, som står til 5. mars i R21. Utstillingen er et resultat av en fascinasjon for visuelle symboler og er en typografisk reise som spenner fra geometriske former til modulære illustrasjoner fra ulike historiske perioder. Initiativtakerne til utstillingen er Ellmer Stefan og Johannes Lang, som har kjent hverandre siden skoledagene.

– Johannes and I crossed paths at the University of Applied Arts Vienna, where we both studied Graphic Design. Ignoring each other successfully at first, it was not before we finished (Johannes) and abandoned (me) our studies, that we discovered common interests, sier Ellmer.

– What we share, I think, is an understanding of typography and design in a wider context, a semiotic approach to visual communication and an awareness of the importance of fine details and the material that makes up «the stuff».

Deres samarbeid startet ved at de to delte typografiske kuriositeter de hadde kommet over under research over noen øl, som førte til deres første felles skriftsnitt-revival i 2013. Etter å ha sendt filer fram og tilbake, diskutert og lagt til og fjernet detaljer definerte de ikke bare fontens former, men også sine holdninger i forhold til det historiske materialet de hadde undersøkt  - noe som også var med på å forme og påvirke deres kommende prosjekter.

– When working with those shapes from the past, we often discuss the relevance for our current situation — often the conclusion is, that our time needs more of the weird stuff and less of the generic!