Lars Kjelsnes er initiativtaker til utstillingen som er å finne i Rosenkrantzgate 21 fra 3. til 13. november, og har fått med seg ti illustratører og designere på laget.

Av Dorthe Smeby

The quick brown fox jumps over the lazy dog. A short brimless felt hat barely blocks out the sound of a Celtic violin. Beck, the gymnasium DJ, promises a change in facial tranquilizers. Tre setninger med det til felles at de inneholder minst én av hver bokstav i alfabetet. Fenomenet kalles et pangram, og er også tema for utstillingen med samme navn som vil være å finne i Grafills lokaler i november. Utstillingen er et resultat av utstillingsstipendet Lars Kjelsnes mottok fra Grafill i fjor.

– Jeg er opprinnelig fra Rjukan og er utdannet fra Westerdals hvor jeg gikk grafisk design. Etter det var jeg med å starte Heydays, hvor jeg lager visuelle identiteter og nettsider sammen seks andre godfolk. Idéen til utstillingen kommer fra fontverden, der pangrammer brukes til å få oversikt over alle bokstavene i en hel setning. Det vil si at man også må ha med de litt vanskelige q, w, x og y. Et perfekt pangram, den hellige gral, bruker alle bokstavene kun én gang. Jeg har invitert ti illustratører og designere til å tolke ulike pangrammer, og utstillerne har selv fått velge et pangram å tolke fritt, sier Lars.

– Grunnlaget mitt var at spesielt på norsk blir pangrammer veldig komiske. Jeg liker tanken på at noe i utgangspunktet rasjonelt blir helt absurd. Jeg ønsket at det skulle være lave skuldre, rom for å eksperimentere. Det er ikke dødsviktig, men det er gøy! Utstillingen blir en veldig fin kombo av originalarbeider, trykk og skulpturer. Noen har malt både rammen og rammet inn arbeidet selv, andre har skrevet sitt eget pangram i tillegg til å tegne det. Min eneste føring, bortsett fra temaet pangram, var ”lag heller noe stort enn lite”.

– Hadde du en klar visjon av hvordan du ville at utstillingen skulle bli da du søkte stipend?

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det, men satt og jobbet sent en kveld da jeg fikk mail fra Grafill om at ”'i dag er siste dagen for å søke stipend”. Jeg hadde hatt idéen liggende som notat på mobilen en lang stund, og hadde tidligere vurdert å kontakte en illustratør for å få det til som en plakatserie eller liknende. Men så kom den påminnelses-mailen og da skjønte jeg at idéen burde bli en utstilling. Selve søknadsprosessen var i så måte ganske kort for meg, jeg satte av resten av kvelden til å formulere konseptet og tankene rundt, og la ved en visualisering med eksempler på hvordan jeg så for meg at det kunne bli.

De medvirkende illustratørene og designerne er Bjørn Brochmann, Christine Frances Betten, Derek Ercolano, Espen Friberg, Flu Hartberg, Kaja van Domburg, Kristoffer Kjølberg, Sandra Blikås, Sunniva Sunde Krogseth og Sveinung Sudbø - en kombinasjon av utøvere Lars har fulgt lenge og utøvere han nylig har oppdaget. Selv beskriver han gruppen som en blanding av folk han så for seg at ville passe godt til idéen, og som samtidig ville overraske med sin fortolkning. Sveinung Sudbø aka. OriginalKopi har valgt pangrammet Xzylofonisten kjøpte ein sandwich med roquefort og blåbær ved Zairé. Han ønsket å illustrere bokstaver som speilet pangramets noe absurde plot, og for å finne inspirasjon startet han med å researche visuell kultur fra Zaire i Kongo.

– Mye av det jeg så minnet meg om håndmalte skilt og fyrstikkesker som jeg tidligere har studert i India. Fyrstikkeskedesignet i India har ofte en midtstilt illustrasjon med en kvadratisk ramme av tekst rundt. Med dette som utgangspunkt forestilte jeg meg å lage et design til fyrstikkprodusenten xzylofonisten kjøpte ein sandwich med roquefort og blåbær ved Zairé fra Zairé. For å gjenskape den håndmalte stilen fra Zaire og India måtte jeg selv male, og jeg har brukt akrylmaling for å få riktige farger og tekstur, sier han.
– Lars har fått med seg et mangfold av dyktige illustratører på denne utstillingen, og mange av pangramene er ganske merkelige. Vi har ikke fått noe restriksjoner på teknikk, medie eller stil, noe jeg tror vil sette et preg på utstillingen og gjenspeiles i verkene. Jeg håper illustratørene har latt det absurde ta litt overhånd, og at vi får en passe jazzete utstilling.