Aslak Gurholt Rønsen om multikunstneren Arild Kristo
Gå til innholdet
I arbeidet med den retrospektive utstillingen om Arild Kristo, har Aslak Gurholt Rønsen vektlagt å se på et helt kunstnerskap. Mens Kristos designarbeid får hans kontemporære designere til å trekke frem metaforer som «lyn fra klar himmel».
Av Kristina Ketola Bore
– Dette kunne jeg kanskje trodd var Arild Kristos design. Men kanskje ikke helt fargebruken. Dette er ikke hans… Og dette er ikke hans. Og nei, her er det for mye som er gjort.
Aslak Gurholt Rønsen sorterer Pax–omslag fra årene 1964-66. Det er dagen før åpningen på Grafill R21 av utstillingen han har jobbet med de siste to årene. Utstillingen, som Gurholt Rønsen har mottatt Grafills utstillingsstipend for, tar for seg Arild Kristos virke som både filmskaper, fotograf og grafisk designer. Kristo, som kun var aktiv i noen år som designer, arbeidet hovedsakelig med bok- og magasinomslag i midten av 60-årene.
Du har blitt lommekjent med Kristos design?
– Ja, man blir det når man sitter og ser på det hele tiden. Jeg har til og med begynt å designe på denne måten, ler Yokoland-partneren.
Arbeidet med utstillingen startet for to år siden med en forespørsel fra daværende daglig leder av Grafill, Martin Biehl. Gurholt Rønsen hadde like før satt opp en storstilt utstilling på Grafill som feiret den svenske designduoen John Melin og Anders Österlin. Biehl lurte på om han også kunne være interessert i å presentere en noe bortglemt, norsk designer, nemlig Arild Kristo.
Kunstneriske ambisjoner
Kristo selv startet sin karriere innen fotografi. Fra 1962-64 arbeidet han som fotograf, han fikk tredjeplass World Press Photo Award, og sammen med Dan Young og Robert A. Robinson startet han fotobyrået Manité. Men det varte ikke lenge før han gikk over til designfeltet.
– Jeg antar det var i arbeidet som fotograf, og senere som filmskaper, at hans kunstneriske ambisjoner lå, forteller Gurholt Rønsen.
– Hvis du var fotograf på den tiden, og leverte et bilde til et magasin, så var det fort at bildet ble beskåret. Du hadde ikke mye kontroll. Det var sikkert ikke så lett å svelge med slike ambisjoner.
Designarbeidet tror Gurholt Rønsen at Kristo tok som en pengejobb. Fra 1964-66 gjorde Kristo omslagene til et forlag som skulle bli et viktig visningssted for den kommende generasjonen grafisk designere. Det nystartede forlaget, Pax.
Lyn fra klar himmel
– Ser du på bokomslag fra de tidlig 60-årene i Norge så er det ofte en liten akvarell eller sterkt illustrative motiver. Det er produkter av den gamle reklametegnerskolen, forteller Gurholt Rønsen, som selv er godt kjent med nyere norsk historie innen feltet.
– Jeg skjønner veldig godt når jeg snakker med eldre designere og de sier arbeidet til Kristo var som lyn fra klar himmel. Omslagene hans var i større grad typografisk drevet. Som er komisk siden han opprinnelig var fotograf og ikke hadde bakgrunn innen typografi eller grafisk design.
Da Kristo kom inn som frilanser hos Pax var han alene som designer. Ifølge Gurholt Rønsen hadde Kristo nærmest frie tøyler, og det var sjeldent det oppsto diskusjon rundt omslagene han produserte.
– Dersom du skal beskrive estetikken hans, hvilke ord ville du brukt da?
– Han bruker mye rammer, det er veldig grafisk – mye mer enn fotografisk, og som sagt er det typografisk drevet. Arbeidet er ikke særlig litterært, det er mye mer pop, og kan minne om små plakater eller trafikkskilt. Til tider er det litt klønete, og ikke alltid så veldig raffinert.
Det er også fascinerende hvor likt alt er, forteller Gurholt Rønsen videre. Som resultat trodde han at han hadde hele katalogen til Kristo, for så å finne ut at flere av bøkene manglet: «jeg ikke klarer skille de fra hverandre lenger». For Pax ble bøkene deres i årene 1964-66 synonymt med Kristos design. Selv om det var en oppskrift som ikke viste særlig progresjon, påpeker Gurholt Rønsen.
– Da Bruno Oldani tok over i Pax i 1967 laget han et system som var veldig likt det Penguin Books lagte i 1961, forteller Gurholt Rønsen videre.
– Det gjorde at det ble en helhet i omslagene, selv om illustrasjonene kunne være veldig forskjellige. Men Kristo gjorde det motsatte. Han hadde ikke noe system, men han hadde et veldig distinkt uttrykk. Kristos design fremstod som en helhet, selv uten system.
Pax som visningssted
Det er talende hvor sterkt designuttrykket til Kristo må ha blitt opplevd, når bokdesigner og illustratør, Bjørn Roggenbihl, mener han skylder Kristo sitt karrierevalg.
– Roggenbihl kom inn i Pax noen år etter Kristo, forteller Gurholt Rønsen.
– Da jeg intervjuet ham i anledning utstillingen, fortalte han at en plakat for de første Pax-bøkene var grunnen til at han begynte jobbe med grafisk design. Han hadde aldri sett noe slikt før.
I 1966 sluttet Kristo å designe for Pax. Etter det laget han kun noen filmplakater og et par sporadiske bokomslag. Pax på sin side fikk inn en stall av frilansere, designere som siden skulle bli kjent som viktige pionerer for norsk grafisk design.
Et helt kunstnerskap
Ett av aspektene Gurholt Rønsen har vært opptatt av å trekke frem, er helheten av Kristos kunstnerskap. Med andre ord å ikke isolere ham som designer.
– Når du ser filmene hans, spesielt Kristoball-filmen fra 1967, så ser du veldig tydelig likhetstrekk i arbeidene hans både som filmskaper og designer.
– Hva tenker du da denne utstillingen bidrar med i fortellingen om Arild Kristo?
– På en måte tenker jeg han er fullstendig underkjent, men samtidig har han fått mye oppmerksomhet for det han har gjort av foto og film. Han var tidlig ute og traff en nerve, han stod for noe nytt, svarer Gurholt Rønsen.
– Vanligvis, når man ser på et kunstnerskap der personen har jobbet med forskjellige ting, tenker man at han eller hun har jobbet med det parallelt, og at de har hatt gjensidig påvirkning. Derfor ble jeg overraska da jeg så at han jobbet i to års stadier med både foto og design.
Først tenkte Gurholt Rønsen at de tre disiplinene; film, fotografi og design, ikke hadde påvirket hverandre.
– Det har jeg gått tilbake på. Det er mye som går på tvers.
Et eksempel han drar frem er Kristos arbeid som fotograf. Bildet var ikke ferdig da det ble tatt. I etterkant arbeidet Kristo med spesifikke detaljer, han kunne sette sammen flere bilder og fremheve spesielle element i fotoet. I filmene til Kristo identifiserer Gurholt Rønsen grafiske uttrykk, hard klipping, sterke farger og høy kontrast.
– Generelt hadde han en veldig collage-aktig måte å jobbe på. Noe som minner om arbeidsmetoden til en grafisk designer, forteller Gurholt Rønsen videre.
– En ting jeg tenker utstillingen bidrar med, er at det som har vært skrevet tidligere har vært om fotografen Arild Kristo, eller filmskaperen Kristo. Jeg har til en viss grad forsøkt å sette de bitene sammen med designeren Arild Kristo. Det er mer interessant å se på helheten, å fortelle historien om hele mennesket, og ikke bare den ene delen.
Utstillingen med Arild Kristos arbeider står i Grafill R21 til 29. februar.