Å visualisere musikk, del 4

Av Dorthe Smeby

Abstrakte og figurative former, fotografi, forvrengte farger og bevegelige bilder laget for å komplementere og spille på lag med lyd, toner og musikk. For Simon Valentine har interessen for visuell kommunikasjon vært der siden barneårene, og ført til jobber for artister som Madcon, Karpe Diem, Katzenjammer, Sivert Høyem og Odd Nordstoga.

– Jeg er født i England, og flyttet til Norge da jeg var ni år gammel. Det var på denne tiden jeg så bakomfilmen til de originale Star Wars-filmene - noe som opplevdes som å få titte bak teppet til en magiker, sier Simon.

– Plutselig åpnet det seg en ny verden av muligheter, hvor jeg kunne ta alt som suste rundt i hodet mitt og visualisere det slik at andre mennesker også kunne få oppleve det.

Med en tidlig fascinasjon for musikk og historiefortelling begynte han å lage radioteater, med et Casio-keyboard som han spilte inn på båndopptaker. Etter hvert fikk han også tak i et kamera, og brukte mange timer på å sette sammen hjemmesnekrede historier. Ungdomstiden ble tilbrakt med å lage film med venner omkring på Nesodden, og selv tror han uttrykksbehovet ble spesielt sterk av å flytte til Norge og ikke kunne språket som barn. Når media og kommunikasjonsstudiet på videregående var gjennomført hadde Simon allerede mange timer med erfaring.

– Jeg var heldig - noen riktige folk fikk se arbeidet mitt og jeg fikk jobber i NRK-produksjoner som både fotograf, klipper, animatør og komponist. Samtidig holdt jeg på med musikk både i band og på dataen hjemme. Jeg tok aldri noen videre utdannelse, men jeg har undervist i motion graphics, animasjon og VFX på filmskolen i Lillehammer.

I utvikling
– Jeg har interesse for mange forskjellige medier, og det føles logisk for meg å holde på med visuals til musikk ettersom det er noe som kombinerer flere av disse, sier Simon.

– Jeg ble tilfeldigvis kjent med Jan Martin Vågen, som er en av de største i landet på akkurat dette. Han har blant annet gjort show for A-HA og Bugge Wesselltoft, og dro meg med på en del større produksjoner,

– Hvordan vil du beskrive din egen stil?

– Det kommer veldig an på sammenhengen, og det er stor forskjell på hvordan jeg tenker på mine egne prosjekter og hva jeg lager for andre. Når jeg produserer for andre musikere prøver jeg å sette meg inn i deres verden, og finne et visuelt utrykk som forsterker musikkopplevelsen for deres publikum. Så jeg begrenser meg ikke til noen spesifikk stil sånn sett. På mine private prosjekter har jeg også en del fokus på det improviserte, både i musikken og visuelt. Trikset er programmere generative visuals som reagerer på omstendighetene og kan bevege seg dynamisk sammen med musikken og eventuelt publikum. Grunnen til at jeg foretrekker dette over at alt er pre-produsert er for å fremheve at dette er en personlig og sosial opplevelse som vi deler sammen her og nå. Jeg funderer for tiden litt på det at vi stort sett lever i et post-religiøs samfunn her i vesten, og det er en utfordring å få dekket en del menneskelige behov for samhold og ritualer som religionen gjorde for oss før. Jeg tenker at denne formen for kunst har potensiale til å skape en arena for dette, selv om jeg ikke føler at den har tatt steget helt ennå. Jeg trekkes også mot det futuristiske og metafysiske, og synes det er spennende å jobbe med utrykk som føles både høyteknologiske men samtidig personlige.

— Hva har du jobbet med i det siste?

— For et par måneder siden ble jeg ferdig med visuals-produksjonen til Karpe Diems nye turne, og jeg gjorde også visuals til konserten deres i Oslo Spektrum. Jeg hadde egentlig ikke noe særlig forhold til Karpe før jeg begynte å jobbe med dem. I hodet mitt var de vestkantgutter som lagde rap om stranda, men jeg skjønte ganske fort at denne antagelsen var feil. De er reflekterte og perfeksjonistiske, og de er definitivt de artistene jeg har jobbet med som har vært mest involvert i prosessen. De har en veldig holistisk idé om prosjektet sitt og har god smak. Når de spilte i Oslo Spektrum styrte jeg effekter på livevideo fra kameraene, som ble blandet med visualsene jeg hadde laget. Nylig gjorde jeg også all musikk og lyddesign til årets Visuelt, samt en solo audiovisuell peformance som jeg fremførte på selve utdelingen.

Nomade
Han beskriver seg selv som en minimalistisk, digital nomade og har vært lite i Norge de siste tre årene på tross av at han kun har norske kunder. I fjor bodde og jobbet han i Bogota, og for tiden bor han i Taipei. For eksempel laget han all grafikken til nevnte Karpe Diem-show fra en kafé i Colombia, da alt han trenger for å jobbe er en laptop. Per dags dato er Simon dog mest opptatt av sitt eget foretak, som han har startet i samarbeid med musikeren Åsmund Skuterud. Det heter Koèju, er et live, elektronisk musikkprosjekt og har tidligere har hatt månedlige konserter på Blå sammen med kjente, norske jazzmusikkere som Stian Carstensen, Øystein Skaar (Highasakite), Eivind Aarset og Karl Seglem.

– Hvor viktig er det visuelle når du selv kjøper musikk, eller skal på konsert eller festival?

– Det kommer an på mange ting. Jeg drar gjerne på jazzkonsert, der all fokus er på musikerne og deres samspill, eller for å se et cubansk band som spiller på gata. Disse kan være like store opplevelser for meg som et høyteknologisk show der alt er innspilt på forhånd og planlagt ned til hver minste detalj. Jeg dras også mot elektronisk musikk og audio-visuell kunst - det å engasjere alle sansene er meget spennende. Jeg ser for meg at alle i fremtiden har linser med augmented reality, og kunne veldig godt tenkt meg å produsere ting for dette. Tenk å lage et hologrambasert liveshow, det blir som å orkestrere en felleshallusinasjon!

www.facebook.com/koejumusic...