tilbake

Fem om boken

— Feature, Årets vakreste Bøker

Årets vakreste Bøker har en historie som strekker seg tilbake til 1933. I anledning årets konkurranse og av ren nysgjerrighet spurte vi fem fagpersoner om deres forhold til boken som medium og hva som gjør den unik.

Fem om boken

— Feature, Årets vakreste Bøker

Årets vakreste Bøker har en historie som strekker seg tilbake til 1933. I anledning årets konkurranse og av ren nysgjerrighet spurte vi fem fagpersoner om deres forhold til boken som medium og hva som gjør den unik.

Av Dorthe Smeby


Helene Brox, illustratør
helenebrox.com

-  Hva skal til for at det skapes en relasjon mellom deg og boken du leser?

- Jeg henger meg spesielt opp i ærlige, melankolske historier som er skrevet vagt og poetisk - med en åpen, ulykkelig slutt. Boken kan handle om komplekse tanker og følelser, og gjerne knuse min forutinntatthet mot alt jeg er forutinntatt mot. Helst sitter jeg igjen og frenetisk blar i sider som ikke er der, for å finne svarene på alle de filosofiske spørsmålene jeg sitter igjen med.

- Hva legger du mest vekt på designmessig når du selv er involvert i utførelsen av et omslag eller innhold?

– Jeg lager for det meste bokomslag for romaner, og vil at potensielle lesere skal få et mest mulig riktig inntrykk av boka før de eventuelt leser den - og at de ikke føler seg lurt etterpå. Ideen til omslaget bør hinte og gjøre deg nysgjerrig på boka, uten å avsløre for mye før du faktisk har lest den. I tillegg liker jeg den abstrakte følelsen som kommer etter å ha lest manuset. En blanding av tematikk, språk, stemning, tempo og liknende, som kan oversettes til farge, uttrykk, typografi og følelse på omslaget. Det høres helt artsy-dust ut, men det skjer ganske automatisk.

– Når er boken i sitt rette miljø, og hvordan ser du på boken som bruksobjekt?

– Boka bør vel være i sitt rette miljø flere ganger - jeg liker vandrende bøker. Å ha altfor mange bøker som ikke leses stående i hylla gjør meg stressa. Jeg gir heller bøkene videre, så andre kan få følelser for dem også, og håper de gjør det samme.

 

Ragnfrid Trohaug, seniorredaktør for barne- og ungdomsbøker i forlaget Samlaget
samlaget.no

–  Hva skal til for at det skapes en relasjon mellom deg og boken du leser?

– Som redaktør for barne- og ungdomslitteratur tenker eg på lesaren, og det møtet som skal oppstå mellom den unge lesaren og boka. For at boka i det heile tatt skal bli plukka opp, må omslaget og uttrykket og inntrykket boka gir reint visuelt, snakke til lesaren, og dette uttrykket varierer voldsomt - i og med at lesaren gjer det same. Det skal vere noko ein kan stå for å bli sett med på trikken.

– Hva legger du vekt på når en ny bok skal antas?

– Teksten kjem som regel alltid først, og når ein antar eit manus startar dialogen med forfattaren og redaksjonen om korleis boka skal sjå ut. Eg er opptatt av at kvar bok skal finne si form og sitt uttrykk designmessig, det gjer at bøkene kan blir svært ulike. Nokre tekstar skrik etter tjukt papir, nøye gjennomtenkt design og font og illustrasjonar, andre gjer det ikkje. Ei diktsamling for barn er eit slikt døme, og Ruth Lillegravens ”Eg er eg er eg er” er eit godt døme på ei bok kor design, tekst og illustrasjon er gjennomtenkt og går opp i ei større eining.
 
– Hva er ditt forhold til boken som bruksobjekt, og når er boken i sitt rette miljø?

– Bøker er som klede, forskjellige, og blir difor også brukt forskjellig. Boka høyrer alltid saman med lesaren, og der kor lesaren til ei kvar tid er, om det er i sofaen, på utedassen eller bussen, så er boka i sitt rette miljø. Boka skal snakke med ein lesar, det er bokas og lesarens rette miljø. Og den samtalen kan boka og lesaren ha kvar som helst.

Eva Stenlund Thorsen, Tronsmo bokhandel
tronsmo.no

– Hva skal til for at et bokdesign fenger deg?

– Det er forskjellig beroende på hva slags genre og type bok det er, men generelt kan jeg si at omslaget er viktig - det samme med papirkvalitet og innbinding. Og så er det bra om det er brukt en vakker og leservennlig font.

– Har du en bok du kan trekke fram som spesielt fin i år, samt hvorfor den appellerer til deg?

– Jeg liker stort sett alt som er utkommet på det amerikanske forlaget Knopf. Akkurat nå er jeg svært glad for Mark Kurlanskys bok Paper, som er utkommet på Norton. Den er helt perfekt.

– Hvordan ser du på boken som bruksobjekt?

– Ingen bøker er bare til dekor, men alle bøker må ikke leses. Noen bøker, for eksempel kokebøker eller fotobøker, brukes bare av og til. Men jeg leser dem kanskje ikke fra perm til perm.

Bjørn Sortland, forfatter og eier av Piggsvin Forlag
bjornsortland.no

– Hva legger du som forlegger mest vekt på designmessig når du vurderer nye titler?

– For å si noe skremmende selvsagt: gleden er stor når jeg ser at designeren/fotografen/illustratøren/forlaget faktisk har lest boka ordentlig, og tenkt grundig på hvordan den skal se ut. For det er faktisk en ubehagelig sannhet at noen designere ikke har lest teksten før de begynner...  Kanskje vil de være "fri", eller så har forlaget presset dem til å bare raske sammen noe. Forlaget må bruke kompetente folk som lytter til de som er med på utforme boka. Illustrasjon og design skal ha integritet, og alt må spille med teksten og bidra til en større helhet som løfter hele arbeidet. En trykket bok er også en tredimensjonal ting man viser fram. Ja, ønsker å vise til folk. Ser den ikke bra ut forteller det indirekte leseren at forlaget ikke tar litteraturen helt på alvor. Design skal likevel ikke bare gjøre bøker til visuelle karameller, og igjen; designvalg må forplikte seg i forhold til teksten. Men gode designere med integritet skjønner alt dette, og det føles sånn sett litt teit å si noe så opplagt. Uansett, en god tekst fortjener bevisste valg når det kommer til både fonter, papir, tykkelse på papir, forsats og så videre - da kan boken bli et lykkelig ekteskap mellom innhold og utforming, og sikre den et godt, langt liv. Det gjelder om det er den nye salmeboka, en roman av Kjærstad, eller en pocket av Nesbø eller Solstad. Eller en blodfersk debutant som blir oppdaget fordi boka strutter av selvtillit og glede, fordi den på alle vis ble så godt tatt vare på i oppveksten.

– Hva skal til for at det skapes en relasjon mellom deg og boken du leser?

– Jeg blir alltid forført når jeg sanser en sterk estetisk bevissthet hos de som har utformet og laget boken. Når jeg finner et begjær og en besinnelse samtidig.

– Når er boken i sitt rette miljø?

– I hånden til en leser.

 

Mari Kanstad Johnsen, illustratør
marikajo.com

– Hva skal til for at det skapes en relasjon mellom deg og boken du leser?

– For meg innebærer en perfekt leseopplevelse en slags harmoni mellom kvalitet på innhold og kvalitet i utformingen. Jeg synes det er kjipt om en roman jeg liker godt har dårlig innpakning, tilsvarende irriterende med en flott produsert bok med dårlig innhold.

– Hva legger du mest vekt på designmessig for å ønske å ha boken fremme og bruke den som hverdagsobjekt?

– Noe med taktiliteten, og at materialer og proporsjoner går sammen harmonisk. Hjemme har jeg for tiden begrenset hylleplass, så jeg sorterer raskt ut og kvitter meg med bøker jeg ikke liker utformingen på. Allikevel blir det noen hauger omkring med bøker som ikke får plass, og da har jeg et sånn system at bøkene jeg synes er finest ligger i bunker, og de som fungerer ok står i hylla.

– Hva er ditt forhold til boken som bruksobjekt, og når er boken i sitt rette miljø?

– Jeg synes det er fint når man kan se at boken har blitt lest, sett i eller brukt på noe vis, at den kanskje har vært med på en reise, fått noen skrammer og noen bretter. For litt siden lånte jeg en roman av en venninne som skriver personlige notater i bøkene sine, understreker avsnitt og skriver masse utropstegn og korte sammenligninger med egne erfaringer. Det var kjempefint! Som å lese to historier samtidig.

Konkurransen Årets vakreste Bøker 2017 pågår i perioden 4. - 23. januar.

Relatert innhold
Se alt back to top

GrafillRosenkrantz gate 21, 0160 Oslo22 12 82 00grafill@grafill.no

Abonner på nyhetsbrev