All Possible Futures spekulerer over fremtiden til grafisk design, hovedsakelig ved å se bakover.

Av Kristina Ketola Bore

Det spekulative i design har til tider blitt hett debattert, da spesielt innen produktdesign. I utstillingen og den påfølgende katalogen til All Possible Futures, undersøker designer og teoretiker, Jon Sueda, hva det kan bety innen feltet grafisk design.

Støttet av en Kickstarter-kampanje, har Sueda fått gå dypere inn i en av sine hjertesaker og har påfølgende laget en utstilling bestående av spekulative grafisk design-arbeider. Han definerer spekulative arbeider som prosjekter det aldri ble noe av, som kanskje kun var en tanke, eller en kundepitsj, en idé uten fysisk resultat. Målet med undersøkelsene hans har vært å stille spørsmålene: Hva om alle disse tapte utprøvningene, bygget på spekulasjoner og usikre grunnlag, ble lagt frem for offentligheten og diskutert? Hvordan ville grafisk design sett ut dersom vi så på spekulative arbeid som legitime områder for kritisk undersøkelse?

For de med kjennskap til grafisk design innen den kulturelle sektoren vil listen over utøvere presentert i selve utstillingen virke velkjent. Åbäke, Dexter Sinister, Na Kim, Jürg Lehni, Moniker, Zak Group og selvsagt Metahaven, er noen av studioene som presenteres i utstillingen som stod fra 13. januar til 13. februar på SOMArts i San Fransisco.

Ideen om det spekulative er interessant fordi den åpner opp for at det som ikke har vært, også har hatt en påvirkning på feltet. Med andre ord, at kundepitsjer, samtaler med kollegaer, tanken om veier man kan ta, at også dette kan være en del av det vi anser som grafisk design. Med det tar man også inn ideen at grafisk design kan være en idé, ikke bare et resultat.

Katalogen, som er designet og satt sammen av Jon Sueda, kom ut i februar på Londons Bedford Press. Bak sine ni forskjellige varianter av omslag (All Possible Actions, All Possible Errors, All Possible Planets, All Possible Visions, osv.) samles essay av Catherine de Smet, Emily King, Rachel Berger og Max Bruinsma, samtlige utgitt tidligere. De akkompagneres av et introduksjonsessay av Sueda og forskjellige samtaler mellom designere og teoretikere. Sueda intervjuer blant annet Experimental Jetset, Ed Fella, Jürg Lehni, Willem Henri Lucas, Sulki and Min og Zak Group. Alle studioer som kan sies å jobbe på nye måter med feltet. «Dersom spekulativt er definert som hypotetisk, er alt vi gjør som designere spekulativt til det faktisk realiseres», mener Sulki and Min. «For Zak Group, er spekulasjon et modus for kreativ tanke», sier Londonstudioet, «Kanskje vi helt enkelt ikke tror på det spekulative», forteller Experimental Jetset.

Max Bruinsmas tekst An Ideal Design is Not Yet fra 1999 presenterer designere som guider i et visuelt felt som blir stadig vanskeligere å navigere. Bruinsma mener, i tråd med datidens Zeitgeist, at det er hvordan vi analyserer arbeidet og hvorfor de lages, som er viktigst. De Smedt undersøker i sin tekst Extreme Violet, en lillafarge Zak Group foreslo til en identitet for Pompidou Centre. Identiteten ble aldri skapt og fargen ble ikke sett, før den brukes i All Possible Futures-katalogen. I teksten følger hun historien til lilla, fra Adolf Loos og hans merkelige påstander rundt fargen (han mente for eksempel at 1700-tallet oppdaget den), eller forskeren Charles Féré som påstod at lilla rom kunne brukes til å kurere det maniske hos sine manisk-depressive pasienter. De Smedt poengterer suksessfullt hvordan vi kan forstå grafisk design på flere måter enn bare det konkrete resultatet, og hvordan det også eksisterer i utprøvinger og forhåpninger. Intervjurunden Sueda gjør med designerne klargjør at dersom vi skal diskutere spekulativ praksis – er det tilfellet, som med mye av designdiskursen fra tidlig 2000-tallet – at det trengs en mer nyansert definisjon. Grafisk design-feltet har aldri vært mindre opptatt av å definere seg selv. I stedet beveger man seg i nye retninger med utgangspunktet i grafisk design, der overlappinger og videreføringer av andre felt produserer de mest tankevekkende arbeidene. For øyeblikket er det mer interessant å vitne hva som produseres, enn å definere.

Tekstene i katalogen er konsentrert rundt det potensielle, men katalogen oppleves som bakoverskuende. I dialog med Sueda poengterer historikeren, Emily McVarish, hvor viktig det kan være å se fremover for å forstå at arbeid er del av et større samfunn. Valgene våre forteller oss hvor vi er i øyeblikket, dersom de ses i konteksten av historien. Det spekulative er et tema som er nærmest umulig å diskutere uten å sette i historisk kontekst, men katalogen leses som et statisk retrospekt. For et arbeid som er fokusert på den potensielle fremtiden, er det mye vekt på det som har vært og ikke særlig mye på hva som kunne ha komt.

Det denne katalogen poengterer er at flere av de elementære spørsmålene rundt grafisk design er stilt, og forsøkt besvart. Det er på tide å bevege seg fremover, og blant annet stille de hypotetiske spørsmålene for å avdekke nye felt og veier å bevege seg. Katalogen er et viktig bidrag til forståelsen av hva som har vært, men lettere ironisk er spørsmålet All Possible Futures gjør at man sitter igjen med: Hva nå?