Av Mikael Lunde

G Hva har Grafill betydd for deg?

AB Da jeg først kom til Norge var det veldig godt å ha et miljø. Vi var ikke så mange grafiske designere og illustratører da. Miljøet var lite, men organisert. Jeg ble med i et lokallag, og vi arrangerte studiereiser, fagkvelder og fester. Det var enormt viktig, både profesjonelt og sosialt. Det var også flere andre med internasjonal bakgrunn der – Grafill har vært gode på å inkludere flere ulike miljøer og stemmer.

G Har du noen daglige ritualer?

AB Nei. Men jeg prøver å bruke den første timen av dagen på å gjøre unna administrasjon og svare på e-post, for å gjøre plass til større tanker og kreativitet. Senere liker jeg å gå en tur rundt blokka for å strekke på beina, koble ut, og bli friskere i tankene.

G Hva er det første du gjør når du får en arbeidsoppgave?

AB Juble! Det er ofte flere trinn før du får en jobb, det er søknader og anbud. Du har allerede satt deg inn i deler av problematikken, og har et bilde av oppgaven – nå kan du begynne på ordentlig. Nå som jeg forsker og underviser, er jeg ikke avhengig av kunder, men det er like vanskelig – og viktig – å få forskningsmidler som oppdrag.

G Hva er ditt kreative høydepunkt?

AB Det er nesten alltid det siste oppdraget jeg har i minne. Men jeg var heldig som fikk jobbe med OL på Lillehammer i 1994, som var et enormt, intensivt prosjekt, og et supert høydepunkt for oss designere og design-Norge. Det var også veldig givende å få bidra til det gamle A-magasinet. Og noe av det beste jeg har gjort, var å få utvikle billetter for Oslo Sporveier. Det var både design og sikkerhetsdesign, og jeg følte at det var en jobb som passet min kompetanse helt perfekt.

G Hvorfor trenger vi bransjen?

AB Design og symboler er overalt. Det er godt at vi har kvalifiserte mennesker som kan forbedre dem. Samtidig skal vi ikke ha endring for endringens skyld: Vi har et ansvar for å være kritiske og bruke våre kunnskaper til samfunnets beste. Grafiske designere må jobbe for å «redde verden», fordi design er et kreativt verktøy som kan skape innovasjon.

G Hvor er faget ditt om ti år?

AB Det er umulig å si, sånn som det endrer seg. Jeg håper vi jobber ut i fra verdier i større grad enn stil eller penger. Den verden vi lever i er svært visuell, og det gir oss ganske stor makt. Signaler og symboler har en enorm påvirkning på oss alle – også ubevisst.

G Hvor skal Grafill være om ti år?

AB De bør gjøre en større jobb med formidling ut til brukerne, og ikke bare til bransjen. Vi må heve fagets anseelse, og sikre copyright-beskyttelse og betaling. Litt mer fagforeningsarbeid, rett og slett. Men det er også viktig at Grafill fortsetter å være inspirasjonskilde og inviterer til foredrag, prisutdelinger og utstillinger. Priser er både noe overfladisk – og ekstremt viktig! For de unge og nyetablerte er det utrolig motiverende å få en slik anerkjennelse, og da er det også viktig at vi som er mer erfarne viser at vi blir inspirert av dem.

G Hva er ditt råd til andre som ønsker en fremtid bransjen?

AB At de tar et ansvar for egen utvikling. At de stiller spørsmål, og er enormt nysgjerrige. Og at de føler et ansvar: Det er ikke nødvendigvis det som kunden ber om, som er riktig for samfunnet. Så er det jo også den evige diskusjonen: Bør du bli en ekspert innen ditt område, eller satse tverrfaglig? Tverrfaglighet er veldig fasjonabelt. Men for å jobbe i et tverrfaglig prosjekt må du først ha en trygghet i din egen profesjon og egenskaper. Jeg tror den tryggheten må komme først.

G Hva er drømmejobben din?

AB Det er mitt neste prosjekt, som har fått navnet EmmaJohn. Det handler om hvordan kroppen og hjernen reagerer på symbolikk og følelser. Jeg er opptatt av empati, og hvordan design kan oppfordre til større empati overfor andre. Vi mister så mye når vi kommuniserer digitalt, og jeg prøver å finne verktøy som gjør at vi kan vise større følelser og kommunisere bedre gjennom data. Hvordan prosjektet vil se ut i praksis, vil vise seg. Vi har flere spørsmål enn svar.

G Hvilken visuell profil ville du tatt et glass med?

AB Jeg er så heldig at jeg allerede kan ta et glass med kollegaer og venner. Det er ikke ofte nok, men er meget givende. Men om jeg kunne velge noen helter, skulle jeg gjerne hatt en middag eller workshop med El Lissitzky. Han er død, da. Jeg kunne også invitere industridesigneren Victor Papanek, og forfatteren Roman Krznaric, som skriver om blant annet empati.

Intervjuet ble første gang publisert i Grafills jubileumspublikasjon, oktober 2016.